Jeg startet min karriere i finansbransjen en knapp måned før Lehman Brothers gikk konkurs og AIG søkte om konkursbeskyttelse. I de følgende årene ble det klart at finansmarkeder og dets institusjoner måtte beskyttes mot seg selv og samtidig forhindres fra å utnytte forbrukere slik de hadde gjort i oppsatsen til finanskrisen. Reguleringer kom på plass og deres effekt diskuteres fortsatt, også i Norge. Uansett er det trygt å si at finansbransjens rammebetingelser endret seg dramatisk.
Litt i forkant av finanskrisen lanserte Apple sin første iPhone. Dette har hatt en enorm effekt på måten vi kommuniserer på og hvordan business drives. Særlig åpnet det opp for nye plattformer for betaling, men også som kontaktpunkt mellom kunder og leverandører og helt nye produkter. Smarttelefonen vokste frem samtidig med ny teknologi for bedre prediksjon og utnyttelse av stadig voksende mengder data. Dette førte med seg massive investeringer i teknologi for finansiell inkludering.
Tilsammen har finanskrisen og ny teknologi skapt en helt ny verden av finansiell teknologi – såkalt FinTech. I dag drives FinTech frem av akronymet ABCD: Artificial intelligence, blockchain, cloud og data. Og effekten på tradisjonelle aktører i finansmarkedene, slik som banker, er potensielt skremmende, men byr også på store muligheter.
Selv fikk jeg min første bankforbindelse hos et lokalt bankkontor, hvor jeg fortsatt forøvrig er kunde, der en hyggelig kar hadde tiltro til meg som person. Han vurderte at jeg etterhvert kunne få lån til å kjøpe leilighet, selv om jeg enda ikke hadde fast jobb (jeg var under utdanning). Det denne mannen nok forstod, var at jeg var en troverdig kunde som ville gjøre alt jeg kunne for å betale tilbake gjelden min, selv om modellene hans sikkert sa noe helt annet. Hans skjønn vant over systemets prediksjon.
I dag er prediksjonen stadig bedre. Mye på grunn av kunstig intelligens og big data som gjør at vi kan se mønster vi tidligere ikke så. Samtidig har konkurransen fra nye aktører økt dramatisk. Revolut tilbyr en helt sømløs, global bank. Noe vi som reiser mye rundt ofte har drømt om. Alipay er verdens største betalingstjeneste. Og Broadridge gjør votering på generalforsamlinger til en lek selv om du ikke er der ved å bruke blockchains.
I mitt personlige eksempel vant bankmannens skjønn over systemets prediksjon. Og i møte med stadig bedre prediksjon skulle vi derfor tro at verdien av skjønn ville gå ned. Men det er i realiteten motsatt; verdien av skjønn går opp. Sammenstiller vi dette med at data blir stadig viktigere som råvare hvor nye monopolsituasjoner skapes som en følge, ser vi et mønster hvor små, lokale sparebanker kanskje har noe bedre framtidsutsikter enn sine store brødre og søstre.
Absolutt sett er det vanskelig å konkurrere med stadig billigere prediksjon og monopoldannelser på dataeierskap. Men relativt til de større konkurrentene kan erfaringer med utøvelse av skjønn bli en sentral «asset» for sparebanker i Norge i årene som kommer.
De kan utnytte denne fordelen til å finne kunder som prediksjonene har lite informasjon om (typisk de som ikke deler mye data – og det er en økende bevissthet rundt dette).
Gjennom hele finanskrisen var det små, lokale banker som klarte seg best på verdensbasis. Det er en betydelig sjanse for at dette også gjelder gjennom FinTech revolusjonen. Men det vil kreve bevisstgjøring av strategiske valg, allianser og innovasjon. Og DigInn vil veldig gjerne være med å tenke sammen om dette.
Comments